Tips: velg kortest nedbetalingstid du faktisk klarer
Et lavere månedsbeløp er fristende, men det har en pris: lengre nedbetalingstid betyr mer rente totalt, selv ved identisk rentenivå. Velg den korteste nedbetalingstiden budsjettet ditt faktisk tåler, ikke den som gir det laveste tallet på fakturaen.
Gjør dette i dag
- Regn ut hva du faktisk har ledig i budsjettet hver måned, før du velger nedbetalingstid.
- Be om totalkostnaden for minst to ulike løpetider på samme lånebeløp, slik at du ser forskjellen i kroner.
- Velg den korteste av de to du faktisk kan betjene uten å stramme budsjettet for mye.
Hvorfor det virker
Se forskjellen på nøyaktig samme lånebeløp med to ulike nedbetalingstider:
| 4 år | 8 år | |
|---|---|---|
| Lånebeløp | 150 000 kr | 150 000 kr |
| Effektiv rente | 12,57 % | 12,57 % |
| Totalt tilbakebetalt | 189 250 kr | 233 250 kr |
| Ekstra kostnad ved lengre løpetid | — | 44 000 kr |
Samme lån, samme rente, men 44 000 kr mer i totalkostnad bare fordi løpetiden er dobbelt så lang. Det er denne forskjellen du betaler for fleksibiliteten ved et lavere månedsbeløp.
Hvorfor dette tipset er enkelt å overse
Det er fristende å la formidleren foreslå en nedbetalingstid basert på hva som gir et «komfortabelt» månedsbeløp, uten selv å regne gjennom alternativene. Problemet er at «komfortabelt» for formidleren ofte betyr det laveste beløpet som sannsynligvis blir godkjent — ikke nødvendigvis det som gir deg lavest totalkostnad over tid.
Hvordan du finner den egentlige grensen din
Sett opp et enkelt regnestykke: inntekt minus faste utgifter minus eksisterende lånebetalinger. Det som er igjen, er det du egentlig har til et nytt månedsbeløp — ikke det banken antyder du «har råd til» i et foreløpig tilbud. Trekk gjerne fra en liten buffer på toppen av dette, slik at en uforutsett utgift ikke umiddelbart setter budsjettet i minus. Denne øvelsen tar få minutter, men gir deg et konkret tall å holde nedbetalingstiden opp mot, i stedet for å velge løpetid basert på magefølelse.
Fallgruven å unngå
Ikke velg nedbetalingstid basert på hva som gir laveste månedsbeløp uten å se totalkostnaden. En for lang løpetid kan også bety at du fortsatt betaler på et lån lenge etter at det opprinnelige behovet er borte. Se nedbetalingstid kort eller lang for en fullstendig gjennomgang, og slik får ekstra innbetalinger effekt hvis du senere får mulighet til å korte ned et lån du allerede har valgt lang løpetid på.
Tilbake til forsiden, eller hent et tilbud hos Zensum og test selv ulike løpetider.
Ofte stilte spørsmål
Er en lang nedbetalingstid alltid dårlig?
Ikke nødvendigvis. En lengre nedbetalingstid gir lavere månedsbeløp, som kan være riktig hvis budsjettet ditt faktisk krever det. Men du betaler alltid mer totalt i rentekostnad for den ekstra tiden.
Kan jeg korte ned nedbetalingstiden etter at lånet er tatt opp?
Hos de fleste tilbydere kan du betale ekstra eller innfri hele lånet tidligere enn planlagt, uten et generelt overgebyr for forbrukslån. Se vår guide om innfrielse før tiden for detaljene.